Historien om den slagne delfinen Elias

Det var en gang en snill og morsom delfin som het Elias som hadde mange venner og sånt. Han var veldig kul og smart og alt det der, selv om han helst likte å henge alene på det åpne hav hvor han plagde diverse menn som hadde forankret seg i båter, i tillegg til å seksuelt misbruke omstreifende skilpadder. Når han dro tilbake til familie og venner satt de alltid veldig stor pris på hans blide åssyn og overøste han med kjærlighet, blomster og sardiner. Han pleide ofte også å leke med både barn og andre mennesker som kom for å ta på han og leke med han, og Elias skuffet dem aldri.



Etter en stund ble Elias lei av å bare henge rundt og drive ugagn og følte han trengte et miljøskifte, så han tok turen ut på de dypere havområder og slo seg ned utenfor den jødiskdominerte øya Diaspora. På denne øya vrimlet det av ikke bare jøder, men også andre kvakksalvere og bondefangere. Mulighetene var likevel mange for Elias. På strendene var de fleste menneskene både vakrere, hyggeligere og ikke minst mye mer intelligente, egenskaper Elias satte stor pris på. Han skulle veldig gjerne blitt kjent med disse folkene, tenkte han og svømte rundt og forsøkte å overbevise både mennesker og maritime dyr om hvilken intellektuell og morsom høyborg han faktisk var.

Dessverre viste ikke Elias seg frem på en bra nok måte, og ble fort satt til side av både menneskene som patruljerte strendene og de andre dyrene i havet, som var langt mer aggressivt stilt til denne stakkars delfinen. Elias ga ikke opp, men kombinert med den jødiske rovdriften på det grønne habitat på øya såvel som de maritime områder rundt øya ble det fort grått og kjedelig for Elias. Han fikk til slutt ordnet seg en avtale med den jødiske kjøpmannen Josef som gjorde at han mot prostitusjon fikk akkurat nok til å leve et akseptabelt liv. Disse pengene brukte Elias på å prøve og komme seg oppover i underholdningsbransjen, men uten riktig motivasjon falt han fort gjennom. Han prøvde så hardt han kunne, men havnet bare inn i stadig større elendighet og det ryktes at han aldri hadde motivasjon til å fremføre sine kunstner foran publikum. Disse showene er essensielle for hans egen fremtid med tanke på videre kontrakter. Jeg hørte rykter om at han forberedte seg på forrige fremføring ved å jakte på sverdfisk i stedet for å briljere med ball og andre moves han var så godt kjent med. Jeg så også showet med egne øyne, og de gamle kunstene var overhodet ikke intakte.

Jeg traff Elias for en halvtime siden, og han sitter nå foran sitt nest siste show og motivasjonen er helt fraværende. Det så ut som han ikke lenger husket noe som helst. Det er trist å se hvordan denne tidligere livsglade delfinen har fått revet sitt liv i stykker av jødisk rovdrift. Jeg må si jeg skammer meg, men skal prøve å dra opp motivasjonen til denne livstrøtte og apatiske delfinen. Kanskje kan jeg bidra til å løfte denne opp litt og la han en gang for alle oppleve solskinnet han så gjerne skulle vært i!

Den Nakne kommer tilbake med oppdatering på Elias senere en gang, så følg med! La oss alle be!

Dagens ape: Brother Kwan

Dagens ape: Brother Kwan

Brother Kwan burde i utgangspunktet ikke ha noen introduksjon. Dette er en ape som ikke lar seg tråkke på av simple og mindreverdige mennesker, som seg hør og bør.

Litt fakta om Brother Kwan:

Art: Macaca cyclopis
Alder: Uviss
(Tidligere) Eier: Leilit Janchoom



Det vites lite om Brother Kwans liv før han ble solgt til Leilit Janchoom(48) for den usle sum av 1000 kroner, som om han skulle vært et menneske med mørke pigmenter på 1700-tallet. Vandrehistorier i jungelen finnes det dog mange av, og det ryktes om både det ene og det andre når det kommer til Kwans opvekst. Fra flere hold sies det at hans far stakk av lenge før hans fødsel og moren fikk et stort og tungt ansvar for en stor og vilter ungeflokk hvor Kwan var den yngste i rekken. Moren hadde ifølge flere av hans følgesvenner også utviklet en avhengighet til diverse giftige planter.

Brother Kwan ble ofte slått av hans eldre søsken og ble ofte kalt for både "gjøgler", "svin" og det som kanskje såret mest, "menneske". Han ble slått med lianer og den eldste av brødrene, Arthur, pleide å tilfredsstille sine seksuelle behov på stakkars Kwan.

Kwan begynte å rane aper, han gjorde alt det han kunne gjøre for å få respekt blant sine søsken. Startet slosskamper over bagateller i nærområdet. Han jobbet hardt og ble ofte for sliten til å konsentrere seg om å følge reglene hans mor hadde lært bort. Kwan bevegde seg lenger og lenger inn i det farlige miljøet hans mor hadde beskyttet ham mot, men han var lei av måten hans medaper behandlet han på, så da han traff sjimpansen Moe benyttet han seg av sjansen til å stige i hierarkiet.

Opptaksprøven til hans nye venner var å drepe en av sin egen rase. Kwans ansikt lyste opp og han visste eksakt hvem han ville ta av dage. Hans egen bror, Artur, ble slått med stokk til han ikke kunne bevege seg, og som en egen morbid glede hang Kwan broren opp i et tre og lot blodet renne ut gjennom halsen.

Kwan jobbet seg oppover og ble en meget respektert og fryktet ape i de dype thailandske skoger. Den brutale nedslaktningen av tretten omstreifende bengaltigre som var i området for å kreve inn penger av Kwan trekkes av min kilde frem som eksempel på Kwans hunger etter makt.

Plutselig en dag ble Kwan fanget av et menneske og ført inn til Nakhon Si Thammarat hvor han ble holdt i et bur og slått med kjepper. Dette gjorde at Kwan ble ført inn i et traumatisk mareritt, vonde minner dukket opp fra glemselen. Da han ble solgt til Leilit Janchoom(48) var han like langt nede som i oppveksten. Han ble slått og banket av den kokosnøtthungrige eieren sin.

Kwan drømte lenge om å bli frigitt fra disse imaginære lenkene han følte seg bundet fast til og planla den perfekte rømningen. En vakker marsdag i 2009 da Leilit hadde et uoppmerksomt sekund fant Kwan en stor koksnøtt da han satt i et tre. Han så for seg Leilits delte skalle og tenkte at dette kunne han klare! Han kylte kokosnøtten med all sin kraft i rett linje ned mot Janchooms skalle og traff karen midt i hodet. Det var riktignok kokosnøtten som delte seg, men Janchoom falt livløs på bakken.

Endelig følte Kwan seg fri igjen! Han klatret ned og onanerte på det døde legemet før han stakk sin vei inn i jungelen igjen, der han hører hjemme. Siden har ingen hørt noe fra ham, men ryktet sier at han atter en gang har plassert seg på toppen av hierarkiet langt borte fra mennesker.

Dagens ape: den seksuelt trakkaserende gorillaen Koko

Dagens ape er ikke en ape, men en gorilla. Dermed er overskriften falsk, men det gjør ikke noe, for gorillaer er artige dyr de og. Kanskje ikke like organiserte og flinke til å planlegge, men hvem trenger vel planlegging når man er en gorilla? Hehe. Skjønt, det kunne jo sikkert hjulpet, og sikkert spart gorillaen for mye arbeid, men det tror jeg gorillaene gir faen i.

Uansett, det er ikke det som er poenget. Dagens ape (eller gorilla da) er den artige gorillaen Koko!

Litt fakta om Koko:

Art: Gorilla

Navn: Koko

Kjønn: Kvinne

Stjernetegn: Kreps

Fødselsdato: 4. Juli 1971, på Usas nasjonaldag.

Interesser: Bananer, tegnespråk og pupper.



Her er et fint bilde av gorillaen Koko som omfavner Mr Rogers. Hvem denne mystiske Mr Rogers er, vet jeg fint lite om. Men det ser ut til å være en noe formell klem. Kanskje er Mr Rogers bare interessert i å sole seg i Kokos kjendisglans?


Koko er en dame-gorilla som kan over 1000 tegn i det engelske tegnespråket, og forstår over 2000 engelske ord, med andre ord mer enn veldig mange mennesker, og ivertfall mye mer enn ignorante barn, som såvidt kan noenting. Kokos navn er en forkortelse for Hanabi-Ko, som betyr "fyrverkeribarnet", siden hun ble født på Usas nasjonaldag, som jeg tidligere har nevnt.

Hun bor i California, men planlegger å flytte til Hawaii. Hvordan hun har tenkt å få til dette er jeg usikker på, men hun har tydeligvis fortalt det til noen mennesker gjennom tegnespråk. Det er ikke noe galt i å ha drømmer og visjoner.

Koko er en språklig innovativ ape som har funnet på ord som: "finger-kjede" (ring), "drikkefrukt" (vannmelon), "vann-fugl" (svane) og "dyreperson" (gorilla). Den 12. april chatted Koko med mennesker på AOL, men det er usikkert om hun har fått tilgang til internett siden det. Hun vil nok bli overrasket om hun hadde sett den enorme utiklingen internett har gjennomgått de siste årene!

Hvis du er interessert i å lese chatten, kan du følge denne hyperlenken: http://www.koko.org/world/talk_aol.html

Koko ble etterhvert kjent med en annen gorilla som het Michael, som lærte ca 600 tegn på tegnespråk før den døde i 2000. Det siste Michael signaliserte før den døde, var at den husket den gangen moren ble skutt og drept foran han. Det er uvisst om faren til Michael fremdeles lever.

Koko hadde også flere katter som kjæledyr, den mest kjente av dem er nok katten All Ball, et navn Koko fant på selv.




All Ball hadde ingen hale, og etter en stund rømte den fra buret sitt og ble påkjørt og drept av en bil. Forskere begynte nå å arbeide med en teori om at alle Koko er glad i, ble drept. Koko reagerte på nyheten om at All Ball var død, med å signalisere "trist" og "gråte". I 1985 fant Koko to nye katter, og kalte dem Lipstick og Smokey.

All denne sorgen ble kanskje for mye for Koko, for tre kvinnelige dyretrenere saksøkte i 2003 Koko for seksuell trakkasering, da Koko befalte dem (ved hjelp av tegnespråk) til å vise "nipple flesh", noe de gjorde. I november 2005 ble anklagende trukket tilbake, da menneskene rundt Koko betalte kvinnene til å holde kjeft. Man kan jo spørre seg hvorfor de viste fram puppene sine, men man må vel kanskje ha vært der for å forstå. Koko ble representert av den amerikanske advokaten Jody Weiner, som ble født i Chicago. Han flyttet til San Francisco i 1985.

Vil du vite mer om Koko, kan du se den franske dokumentaren Koko, le gorille qui parle fra 1979. http://www.imdb.com/title/tt0076097/

Og, ja, alt dette er faktisk sant.

Dagens dikt 6.10.09

Har skrevet et lite dikt om tja... det kan du vel lese selv, eller hva? Har i hvert fall hentet insiprasjon fra gatepoetens territorie, og skriver derfor et dikt om samfunnets skyggeside. Et dikt til ære for vår alles kjære poet; BeatPoet.

I '71 ble det født et dyr
Hehe, nei, det var en fyr
En baby, en liten knoger
De kalte guttungen for Roger

Hans oppvekst den ble tøff
For det er virkelig ingen bløff
Å få buksevann av sterke karer
Når juling ble dems merkevarer

Pedersen ble lagt for hat
Så han spiste store mengder mat
Og maten den var lite sunn
Så Roger han ble god og rund

Han vokste opp ble fjorten år
Han var blitt klassens sorte får
Han klarte ikke lenger gråte
Så han laget seg sin egen flåte

"Langt herifra jeg må dra nå"
For fulle fiskere vil meg slå
Flåten, den var dømt til døden
Men Roger han var ufortrøden

Han ønsket at havets ville røst
Ville gi ham den siste trøst
Men dagen etter våknet han
På Sandnessjøens lille strand

Med bristende og sjelløs stemme
Innså han det var en blemme
Nå så han lyset, han fikk et kall
Så han fikk ordnet seg litt tjall

Mange triste år gikk bort
Men åpnet Rogers stille port
Han så han ikke var alene
Han så blant annet hora Lene

Det hjalp ham gjennom triste dager
Å se at mang en kvinne fager
Led skjebner verre enn han selv
Som knarker-Tom og alkis-Kjell

Nå fant han ut sin rette plikt;
Formidle verden vakre dikt
Som skal fortelle oss at alle
Mennesker på jord kan falle

Han kjøpte hatt - lot skjegget gro
En bohem han ble, sterk i tro
Og pennen ble hans kvasse sverd
For å få frem sin egenverd

Det er lenge siden Rogers fødsel
Nå sprer han rundt seg med sin gjødsel
Hadde havet slukt han da
VILLE JEG HA HATT DET BRA!

Kebab Biten

Jeg er i grunnen ingen kebab-entusiast og de få gangene jeg presser i meg en kebab pleier jeg ikke å tenke så veldig over hvordan kebaben smaker. Dette er i hovedsak på grunn av at de gangene jeg inntar kebab pleier jeg å ha en promille på godt over 4. Vel, dette var i alle fall før Kebab Biten åpnet sin avdeling på Bislett i fjor høst.

Siden jeg bor i området pleier jeg å spasere ned Pilestredet relativt ofte. I september åpnet det en ny kebab-sjappe i dette området. På tross av innleide designere som gikk design-skolen i Uzbekistan med lavest karaktersnitt, noe som vises i de sjokkgule bokstavene "KEBAB BITEN" på rød bakgrunn og en utilgivelig særskrivningsfeil, bestemte jeg meg faktisk for å prøve denne kebaben en gang litt for mye alkohol var blitt konsumert.

"ÅPNINGS TILBUD" stod det på utsiden av sjappa, og i min hungrige tilværelse klarte jeg ikke la være å ta turen innom. 30 spenn høres chill ut når det er tilbud. Jeg gidder ikke greie ut noe særlig om dette, for det var bare gjennomført helt jævlig. Smakte søppel også. I tillegg til dette føler jeg meg lurt av de svina som faktisk hadde dette åpningstilbudet i et halvt år.

Cirka et år senere gikk jeg forbi Kebab Biten halv fire på natta - også med relativt høy promille. Jeg var sulten som en okse og kunne drept for en matbit. Da jeg gikk forbi Kebab Biten hadde jeg kebabepisoden friskt i minne, og frasa meg all mulig tanke på kebab, men en hamburger går det da ikke an å ødelegge? Jeg klarer selv å lage en habil hamburger som nattmat når jeg er hjemme, så jeg ga Kebab Biten et nytt forsøk. 40 spenn for en burger er da ikke så altfor galt.

Jeg stilte meg i køen og bestilte en burger. Da jeg hadde betalt merket jeg at glasset foran grønnsakene var skittent, og det samme var båsene hvor grønnsakene lå oppi. Karen bak disken, som sikkert var 15 år gammel stod og snakket med en annen kar og spyttet i tillegg mens han snakket. Ikke brukte han hansker heller. Dette betydde tydeligvis ingenting for karen, og slang på en svett skive ost fra en av de der svette, vakuumpakkene med Norvegia med de skitne hendene sine, før han slang på resten av tilbehøret og ga meg burgeren.

Siden jeg var så sulten, prøvde jeg å ignorere alt dette og begynte å spise. Jeg ble kvalm av første bitet og kastet resten av burgeren på bakken utenfor før jeg gikk hjem og så på repriser av Karl og co.

Her om dagen observerte jeg at Kebab Biten feiret "1års Jubileum!!!" med kebab til 30 kroner nok engang. Forlokkende for karer som har vært på fylla, men dere vil angre. Tro meg! Kebab Biten er mat for dyr!

Valget i Norge 2009 ugyldig

Som første internasjonale medie melder Den Nakne Konstabel om omfattende valgfusk i Kongeriket Norge. "Det er en trist dag for demokratiet", sier kongen runkende fra badekaret.

Lars! Lars! Hei! Hei! Hei! Ingen partileder er som deg!

-DNK-

Dagens Dyr: Krabber

Fra og med i dag og de dagene vi føler for det vil vi kåre dagens dyr. Følg med!

14.09.09: KRABBENE

** LATINSK NAVN:
Cancer pagurus


** BILDE:
Her er en krabbe tatt på fersken i å forsøke å
smitte et menneske med HIV-viruset. Det var heldigvis jeg som var bak kameraet, så jeg fikk stoppet seansen og utryddet denne krabben for godt.


















** FAKTA:
Det er vel ganske diskutabelt om krabber kan kalles for dyr, men de er uten snev av tvil organismer som både kan puste og leve. I tillegg ville det hørt dumt ut med en "Dagens organisme"-kåring, så dere nerder med 8 centimeter tykke briller kan ta dere en kjeks og spise asfalt. Krabbene er jævla smarte. De kan gå sidelengs. Andre styrker som kan nevnes er at krabber kan varsle om miljøfare. Det tok menneskene ikke mindre enn flere millioner av år før de fant ut dette. I tillegg har krabbene masse skjulte våpen som vi mennesker ikke har funnet ut av, det er sannsynligvis krabbene som står bak Orderud-saken. Noe som dessverre aldri kom frem i media var at alle de tre ofrene koste seg med krabber kvelden før. Politiet tenkte heller ikke så langt. Krabbene står også bak mange av de mystiske forsvinningene de siste årene, men naturlig nok har ikke menneskene tenkt på krabbene som de uhyrene de egentlig er.


** ALLIERTE:
- Steinbitt
- Månefisk

** FIENDER:
- Larver
- Hummer
- Laks
- Torsk
- Fjesing
- Bladfotkreps (inkluder tusenbenkreps og de upålitelige slubbertene!)
- Hoppekreps


**DIKT:
Krabber er jævla smarte dyr
Utvilsomt smartere enn kyr
Krabber smaker vondt, de er ikke mat
Det ville vært ondt, de skal ikke på fat
Ser en krabbe at du puler på bordet
Kan du ende opp med ti kuler i hodet


** ORDTAK OM KRABBER:
Ypp ikke mot en krabbe, det vil være en stor tabbe
Spiser du krabbe, blir du en slabbe.
En krabbe kan få deg til å dabbe.
Cancer pagurus kan få deg til å få immaturus.
En krabbe så fin og rød, kan fort få deg til å dø.

© DNK 14.09.2009
- All fakta, dikt og ordtak kommer fra DNK -

Sporveiene på vei mot riktig spor

Jeg har aldri hatt et godt forhold til Oslo Sporveier og vi to har lenge vært i krig. Jeg klarte meg 4 måneder bak fiendens linjer før jeg på bestialsk vis ble tatt til fange. En stille desemberdag satt jeg og ante fred og ingen fare på trikken på vei inn til et meget viktig oppdrag. Eksamen var i anmarsj, så jeg klarte ikke følge nøye med på om fienden var til stede eller ei.

Jeg satt dypt konsentret i pensumet da en byllebefengt marodør dukket opp foran meg og spurte om jeg hadde billett. "Jada", repliserte jeg og fiklet med lommene og oppi sekken for å late som om jeg hadde billett. "Sorry, den ligger hjemme gitt", presset jeg frem mens knærne skalv, vel vitende om de morbide tingene som ville skje meg om jeg ble tatt til fange av disse usle krypene. Et hjerterått smil var å skimte på udyret da han spurte meg om legitimasjon. Jeg påstod at jeg glemte bankkortet mitt hjemme sammen med billetten, så han tvang meg til å åpne sekken for å få et navn på meg. Jeg ga han en bok og han begynte å notere ned. "Trulsss Erik Jenssssssen" leste han høyt så alle skulle høre det og munnvikene ble trukket lenger og lenger fra hverandre.

Da stoppet trikken og dørene åpnet seg. Det var to meter til friheten, og en slik sjanse får jeg ikke igjen, tenkte jeg og dyttet vekk armen, som ved første øyekast var eneste hinderet mellom meg og døren. Jeg grep tak i sekken min, la på sprang mot døren og kunne nærmest kjenne lukten av frisk oksygen. Det kjentes ut som om verden sto stille et sekund, jeg følte en enorm befrielse og euforiene løste seg ut og dannet en stor lettelse. Men på et nanosekund så jeg plutselig to svære, svartkledde herrer komme hoppende foran meg og dytter meg inn i et hjørne hvor jeg knapt får puste.

"Ok... jeg gi... giiir meg" stotret jeg frem og måtte se meg slått av disse simple kujonene. Heldigvis for meg kjente de meg ikke igjen som fiende, men dette kostet meg likevel så mye penger at jeg ble holdt i sjakk den neste måneden. Neste måned ble jeg for øvrig tatt på ny uten billett, men denne gangen klarte jeg å holde maska og snakke meg ut av saken.

Etter disse to opplevelsene begynte jeg å kjøpe billetter i ny og ne og var på markant vakt etter disse simple forbryterne. Skulle det dukke opp noen flere av disse halvtamme lovovertrederne skulle jeg stemple billetten rett før de fikk satt klørne i meg. Dette var synet mitt på Oslo Sporveier og deres usiviliserte armé helt frem til i dag.

I dag var en av dagene jeg kjøpte meg billett for å ikke ta noen sjanser på å bli stoppet. Da jeg steg ombord i trikken la jeg med én gang merke til to godt voksne karer i blå dresser med tilhørende hodeplagg. Min første tanke var at dette var militærkarer som var på besøk i regi av FN, i og med at han ene karen så ut som han var fra Balkan og kar nummer to uten snev av tvil var av afrikansk herkomst. Men da jeg satt meg ned kom sistnevnte bort til meg og lurte på om jeg hadde billett, noe jeg gladelig viste ham. "Alt i orden", sa han til meg med et vennlig smil, og jeg følte en virkelig stor glede for første gang i samme åndedrag som Sporveiene.

Sagaen om den vennlige bjørnen Edgar

Sagaen om den vennlige bjørnen Edgar; en varm fortelling om vennskap, kapitalisme og mangel på såpe.

Det var engang en liten bjørn som het Edgar. Edgar bodde i et lite hi ved siden av den største og fineste bekken i hele skogen. På vinteren sov han i hiet sammen med resten av familien sin, og på våren og sommeren lekte han med vennene sine. Edgar hadde mange venner, og alle de andre dyrene i skogen likte Edgar kjempegodt. En dag fant Edgar en latterlig høy sum penger i en liten eske i toppen av det høyeste treet i skogen. Edgar var ikke så veldig smart, men han visste nok til å skjønne at hans nye finansielle situasjon gjorde han mye bedre enn alle de andre dyrene i skogen. Edgar brukte mange av pengene sine på matrielle goder, og spanderte lite på vennene sine. Alle de andre dyrene i skogen var enige om at Edgar var blitt en usympatisk dritt, og bestemte seg for å fryse han ut.

Edgar ga faen og tok med seg alle pengene sine og hd-tven til Oslo. Der startet han et vellykket advokatfirma som spesialiserte seg på å forsvare pedofile og mennesker med lav moral. Bjørnen Edgar ble etter hvert en av de mest respekterte advokatene i hele kongeriket Norge, og fikk stadig mer makt, og mer penger. I tillegg til å kjøpe horer, respekt og kokain, kjøpte også bjørnen Edgar seg politisk makt, og som et resultat ble Norge sakte men sikkert omgjort til et kapitalistisk paradis hvor staten hadde liten eller ingen innflytelse.

En dag fikk bjørnen Edgar AIDS som følge av store mengder ubeskyttet sex, og ble alvorlig syk. Ingen av de såkalte vennene hans ville ha noe mer med han å gjøre, og den jødiske regnskapsføreren hans stakk av med alle pengene hans. De få euroene fra statsbudjsettet som havnet hos det offentlige var for å betale private sikkerhetsfirmaer til å vokte grensene. Edgar havnet på et offentlig sykehus, og døde en langsom og smertefull død, da det verken var utstyr eller kompetanse til å ta seg av pasienter, som en følge av Edgars egen lobbyvirksomhet.

Idet Edgar trakk sin siste pust, forbannet han både Gud og sin egen familie, og døde på samme måte som han hadde levd; skitten, ensom og med drømmer han aldri ville oppnå. Da nyheten om Edgars død nådde de andre, ble alle så glade at kapitalisme ble oppløst, og kommunistene gjennomførte væpnet revolusjon. Alle var glade for at Edgar var død, bortsett fra moren hans, som tok livet sitt.

Avlivningsbegjær

Hvorfor skal avlivningsbegjær kun gjelde irriterende og/eller aggressive dyr? Vi har vel alle opplevd personer som snakker høyt i telefon på offentlige transportmidler eller blotter seg for deg mens du spiser middag, og sendt en stille bønn til Herren om at denne personen må dø, og det øyeblikkelig.

Nå kan endelig rettferdigheten seire uten bruk av ulovlige virkemidler som drap, medvirkning til drap og grov uaktsomhet med døden til følge. Istedenfor å ta affære som privatperson, la myndighetene ta ansvaret for å avlive mennesker uten livets rett. Last ned et avlivningsbegjærsskjema fra jeg-klarer-ikke-mer.no, og fyll ut.*

*Har du ikke tilgang på internett eller kompetanse og/eller mulighet til å fylle ut et enkelt skjema, har du sannsynligvis ikke livets rett selv. Be en foresatt, fylkesmann, lærer eller en annen voksen du stoler på fylle ut skjemaet for å få deg selv avlivet. Det er også mulig å gå på nærmeste NAV-kontor.

Forslag til skjema:

Dato/Sted

Jeg, (ditt navn), krever med dette øyeblikkelig avlivning av (navnet på irriterende person og personnummer). Dette begrunnes med (handlingen vedkommende har utført). Disse handlingene og dette mennesket gjør betydelige skader på min videre lyst til å eksistere. Da jeg er mye bedre som individ og person, krever jeg herved at rettferdigheten seirer, og at vedkommende blir avlivet på følgende måte: (ditt forslag til hvordan vedkommende skal dø ). Dette bør helst skje før den (ønsket dato), da jeg rett og slett ikke orker mer.

Jeg tar det som en selvfølge at avlivningsbegjæret trår i kraft så fort som overhodet mulig, da jeg faktisk har rett.

Med vennlig og bestemt, hilsen (navn)

Da var vi i gang!

Da er endelig sommeren over, og et nytt skoleår er i anmarsj. Grunnen til at det ikke ble skrevet noen poster i sommer er enkelt og greit fordi vi begge to har vært opptatte. Undertegnede klarte å hyre jobb på en tremasters fullrigger for sommeren. Jeg har tidligere jobbet på dette skipet i halvannet år og vil påstå at jeg er en erfaren sjømann. Tilbake i gamle dager var besetningen ombord bra, men et sted må man ha møtt på et skjær, for mine nåværende medarbeidere var ikke akkurat spesielt sjøvante. Jeg vil påpeke at med mine medarbeidere så tenker jeg ikke på de fullbefarne matrosene over meg i hierarkiet, men oss mer enkle dekksgutter som blir henvist til skuring av dørken.

Det var også her jeg fikk mitt gjensyn med Herman Holm, en kar jeg ikke hadde sett siden jeg var 10 år eller noe slikt. Synet som møtte meg da jeg dukket opp klokken 06.00 for min første tur var en mørkhåret kar med rosa bandana på hodet som fikk hodet til å se ut som en ananas. Hvor motivasjonen bak dette var lurte jeg på for meg selv, men noe umiddelbart svar fikk jeg ikke.

Det skulle ikke mer til enn at jeg ble satt opp til å jobbe en helg alene sammen med denne godgutten et par uker senere. Jeg hadde av andre kollegaer hørt at denne krabaten var bestevenn med en tidligere ansatt som ble avskjediget kun en måned i forveien på grunn av spionasje på toalettet. Svinet hadde laget et kikkehull som han pleide å spane gjennom mens andre benyttet seg av dette toalettet. Dette i seg selv virket jo meget lovende tenkte jeg da jeg mønstret om bord på skipet, men andre rykter sa også at han var sønn av den meget beryktede sjømannen Henry Morgan, så jeg entret opp med et ambivalent forhold til arbeidshelgen min.

Siden det var heller stille denne dagen, måtte jeg ta til takke med å la Herr Holm stimulere sitt snakkeredskap og ut av leppene ble det spyttet opp dumheter på rekke og rad. Det første spørsmålet jeg ble stilt var om jeg fulgte med på Star Trek. Det gjør jeg selvfølgelig ikke, uten at det stoppet han fra å komme med morsomme scener og situasjoner fra Star Trek. Dette ble tett fulgt av en gjettelek han påtvang meg. Han nynnet til diverse sanger som jeg måtte gjette, og her snakker vi slagere som theme-sangen til Power Puff Girls, diverse julesanger og Metallica. Jeg måtte til slutt finne noe annet å gjøre, og begynte å fikle med noe greier akterut for å redusere mykheten hjernen min ble utsatt for.

I mellomtiden skulle Hermann lage seg en kopp kaffe, og da jeg måtte inn og hente en kniv ser jeg at det ligger kaffe på hele bordet og deler av gulvet. Åndstotempælen hadde altså glemt å sette kaffekanna under trakteren. Da jeg gikk inn på pauserommet for å konfrontere han med dette satt han der med to håndvifter rettet mot ansiktet sitt. "Hva i alle dager er det du driver med?" spuret jeg karen om. "Jeg svetter så mye, så må kjøle meg ned" fikk jeg til svar. Det var visst også derfor han gikk med bandana på jobb. Jeg påpeker at om han skal kjøle seg ned så er vi så heldige å ha en slushmaskin ombord. Dette hadde han visst ikke tenkt på og fylte seg et beger med slush som han helte i seg temmelig fort, og som en naturlov de fleste vet, så får man temmelig grei brain freaze av dette. Vel, man kan si at karen fikk sitt å strebe med de neste to minuttene.

Men det er ikke før våre avløsere kommer at jeg virkelig får lyst til å kaste meg på sjøen. Den ene avløseren kjente jeg godt og var også en grei kar, noe som vel ikke kunne sies om den andre. Idet den andre avløseren trekker sitt imaginære starwarsvåpen, og retter det mot meg som om jeg skulle være en ortodoks jøde i en barnehage, var det bare tanken på to barn med downs som spør sin egen mor om hvorfor de ikke har noen venner som hindret meg i å stikke en penn i et vitalt indre organ. Etter å ha fortalt idiotene hva jeg synes om deres eksistens ved hjelp av en obskøn håndbevegelse, satte jeg kursen hjemover og onanerte rabiat til sonen på TV2. Med mine siste krefter forbannet jeg dem alle til helvete, før jeg sovnet stille inn til en erotisk drøm om mangelen på penger til høyere utdanning, kjelker og bæreposer med fordervet vannmelon.

DNK