Dagens dikt 6.10.09

Har skrevet et lite dikt om tja... det kan du vel lese selv, eller hva? Har i hvert fall hentet insiprasjon fra gatepoetens territorie, og skriver derfor et dikt om samfunnets skyggeside. Et dikt til ære for vår alles kjære poet; BeatPoet.

I '71 ble det født et dyr
Hehe, nei, det var en fyr
En baby, en liten knoger
De kalte guttungen for Roger

Hans oppvekst den ble tøff
For det er virkelig ingen bløff
Å få buksevann av sterke karer
Når juling ble dems merkevarer

Pedersen ble lagt for hat
Så han spiste store mengder mat
Og maten den var lite sunn
Så Roger han ble god og rund

Han vokste opp ble fjorten år
Han var blitt klassens sorte får
Han klarte ikke lenger gråte
Så han laget seg sin egen flåte

"Langt herifra jeg må dra nå"
For fulle fiskere vil meg slå
Flåten, den var dømt til døden
Men Roger han var ufortrøden

Han ønsket at havets ville røst
Ville gi ham den siste trøst
Men dagen etter våknet han
På Sandnessjøens lille strand

Med bristende og sjelløs stemme
Innså han det var en blemme
Nå så han lyset, han fikk et kall
Så han fikk ordnet seg litt tjall

Mange triste år gikk bort
Men åpnet Rogers stille port
Han så han ikke var alene
Han så blant annet hora Lene

Det hjalp ham gjennom triste dager
Å se at mang en kvinne fager
Led skjebner verre enn han selv
Som knarker-Tom og alkis-Kjell

Nå fant han ut sin rette plikt;
Formidle verden vakre dikt
Som skal fortelle oss at alle
Mennesker på jord kan falle

Han kjøpte hatt - lot skjegget gro
En bohem han ble, sterk i tro
Og pennen ble hans kvasse sverd
For å få frem sin egenverd

Det er lenge siden Rogers fødsel
Nå sprer han rundt seg med sin gjødsel
Hadde havet slukt han da
VILLE JEG HA HATT DET BRA!