Historien om den slagne delfinen Elias

Det var en gang en snill og morsom delfin som het Elias som hadde mange venner og sånt. Han var veldig kul og smart og alt det der, selv om han helst likte å henge alene på det åpne hav hvor han plagde diverse menn som hadde forankret seg i båter, i tillegg til å seksuelt misbruke omstreifende skilpadder. Når han dro tilbake til familie og venner satt de alltid veldig stor pris på hans blide åssyn og overøste han med kjærlighet, blomster og sardiner. Han pleide ofte også å leke med både barn og andre mennesker som kom for å ta på han og leke med han, og Elias skuffet dem aldri.



Etter en stund ble Elias lei av å bare henge rundt og drive ugagn og følte han trengte et miljøskifte, så han tok turen ut på de dypere havområder og slo seg ned utenfor den jødiskdominerte øya Diaspora. På denne øya vrimlet det av ikke bare jøder, men også andre kvakksalvere og bondefangere. Mulighetene var likevel mange for Elias. På strendene var de fleste menneskene både vakrere, hyggeligere og ikke minst mye mer intelligente, egenskaper Elias satte stor pris på. Han skulle veldig gjerne blitt kjent med disse folkene, tenkte han og svømte rundt og forsøkte å overbevise både mennesker og maritime dyr om hvilken intellektuell og morsom høyborg han faktisk var.

Dessverre viste ikke Elias seg frem på en bra nok måte, og ble fort satt til side av både menneskene som patruljerte strendene og de andre dyrene i havet, som var langt mer aggressivt stilt til denne stakkars delfinen. Elias ga ikke opp, men kombinert med den jødiske rovdriften på det grønne habitat på øya såvel som de maritime områder rundt øya ble det fort grått og kjedelig for Elias. Han fikk til slutt ordnet seg en avtale med den jødiske kjøpmannen Josef som gjorde at han mot prostitusjon fikk akkurat nok til å leve et akseptabelt liv. Disse pengene brukte Elias på å prøve og komme seg oppover i underholdningsbransjen, men uten riktig motivasjon falt han fort gjennom. Han prøvde så hardt han kunne, men havnet bare inn i stadig større elendighet og det ryktes at han aldri hadde motivasjon til å fremføre sine kunstner foran publikum. Disse showene er essensielle for hans egen fremtid med tanke på videre kontrakter. Jeg hørte rykter om at han forberedte seg på forrige fremføring ved å jakte på sverdfisk i stedet for å briljere med ball og andre moves han var så godt kjent med. Jeg så også showet med egne øyne, og de gamle kunstene var overhodet ikke intakte.

Jeg traff Elias for en halvtime siden, og han sitter nå foran sitt nest siste show og motivasjonen er helt fraværende. Det så ut som han ikke lenger husket noe som helst. Det er trist å se hvordan denne tidligere livsglade delfinen har fått revet sitt liv i stykker av jødisk rovdrift. Jeg må si jeg skammer meg, men skal prøve å dra opp motivasjonen til denne livstrøtte og apatiske delfinen. Kanskje kan jeg bidra til å løfte denne opp litt og la han en gang for alle oppleve solskinnet han så gjerne skulle vært i!

Den Nakne kommer tilbake med oppdatering på Elias senere en gang, så følg med! La oss alle be!

Dagens ape: Brother Kwan

Dagens ape: Brother Kwan

Brother Kwan burde i utgangspunktet ikke ha noen introduksjon. Dette er en ape som ikke lar seg tråkke på av simple og mindreverdige mennesker, som seg hør og bør.

Litt fakta om Brother Kwan:

Art: Macaca cyclopis
Alder: Uviss
(Tidligere) Eier: Leilit Janchoom



Det vites lite om Brother Kwans liv før han ble solgt til Leilit Janchoom(48) for den usle sum av 1000 kroner, som om han skulle vært et menneske med mørke pigmenter på 1700-tallet. Vandrehistorier i jungelen finnes det dog mange av, og det ryktes om både det ene og det andre når det kommer til Kwans opvekst. Fra flere hold sies det at hans far stakk av lenge før hans fødsel og moren fikk et stort og tungt ansvar for en stor og vilter ungeflokk hvor Kwan var den yngste i rekken. Moren hadde ifølge flere av hans følgesvenner også utviklet en avhengighet til diverse giftige planter.

Brother Kwan ble ofte slått av hans eldre søsken og ble ofte kalt for både "gjøgler", "svin" og det som kanskje såret mest, "menneske". Han ble slått med lianer og den eldste av brødrene, Arthur, pleide å tilfredsstille sine seksuelle behov på stakkars Kwan.

Kwan begynte å rane aper, han gjorde alt det han kunne gjøre for å få respekt blant sine søsken. Startet slosskamper over bagateller i nærområdet. Han jobbet hardt og ble ofte for sliten til å konsentrere seg om å følge reglene hans mor hadde lært bort. Kwan bevegde seg lenger og lenger inn i det farlige miljøet hans mor hadde beskyttet ham mot, men han var lei av måten hans medaper behandlet han på, så da han traff sjimpansen Moe benyttet han seg av sjansen til å stige i hierarkiet.

Opptaksprøven til hans nye venner var å drepe en av sin egen rase. Kwans ansikt lyste opp og han visste eksakt hvem han ville ta av dage. Hans egen bror, Artur, ble slått med stokk til han ikke kunne bevege seg, og som en egen morbid glede hang Kwan broren opp i et tre og lot blodet renne ut gjennom halsen.

Kwan jobbet seg oppover og ble en meget respektert og fryktet ape i de dype thailandske skoger. Den brutale nedslaktningen av tretten omstreifende bengaltigre som var i området for å kreve inn penger av Kwan trekkes av min kilde frem som eksempel på Kwans hunger etter makt.

Plutselig en dag ble Kwan fanget av et menneske og ført inn til Nakhon Si Thammarat hvor han ble holdt i et bur og slått med kjepper. Dette gjorde at Kwan ble ført inn i et traumatisk mareritt, vonde minner dukket opp fra glemselen. Da han ble solgt til Leilit Janchoom(48) var han like langt nede som i oppveksten. Han ble slått og banket av den kokosnøtthungrige eieren sin.

Kwan drømte lenge om å bli frigitt fra disse imaginære lenkene han følte seg bundet fast til og planla den perfekte rømningen. En vakker marsdag i 2009 da Leilit hadde et uoppmerksomt sekund fant Kwan en stor koksnøtt da han satt i et tre. Han så for seg Leilits delte skalle og tenkte at dette kunne han klare! Han kylte kokosnøtten med all sin kraft i rett linje ned mot Janchooms skalle og traff karen midt i hodet. Det var riktignok kokosnøtten som delte seg, men Janchoom falt livløs på bakken.

Endelig følte Kwan seg fri igjen! Han klatret ned og onanerte på det døde legemet før han stakk sin vei inn i jungelen igjen, der han hører hjemme. Siden har ingen hørt noe fra ham, men ryktet sier at han atter en gang har plassert seg på toppen av hierarkiet langt borte fra mennesker.