Historien om den slagne delfinen Elias

Det var en gang en snill og morsom delfin som het Elias som hadde mange venner og sånt. Han var veldig kul og smart og alt det der, selv om han helst likte å henge alene på det åpne hav hvor han plagde diverse menn som hadde forankret seg i båter, i tillegg til å seksuelt misbruke omstreifende skilpadder. Når han dro tilbake til familie og venner satt de alltid veldig stor pris på hans blide åssyn og overøste han med kjærlighet, blomster og sardiner. Han pleide ofte også å leke med både barn og andre mennesker som kom for å ta på han og leke med han, og Elias skuffet dem aldri.



Etter en stund ble Elias lei av å bare henge rundt og drive ugagn og følte han trengte et miljøskifte, så han tok turen ut på de dypere havområder og slo seg ned utenfor den jødiskdominerte øya Diaspora. På denne øya vrimlet det av ikke bare jøder, men også andre kvakksalvere og bondefangere. Mulighetene var likevel mange for Elias. På strendene var de fleste menneskene både vakrere, hyggeligere og ikke minst mye mer intelligente, egenskaper Elias satte stor pris på. Han skulle veldig gjerne blitt kjent med disse folkene, tenkte han og svømte rundt og forsøkte å overbevise både mennesker og maritime dyr om hvilken intellektuell og morsom høyborg han faktisk var.

Dessverre viste ikke Elias seg frem på en bra nok måte, og ble fort satt til side av både menneskene som patruljerte strendene og de andre dyrene i havet, som var langt mer aggressivt stilt til denne stakkars delfinen. Elias ga ikke opp, men kombinert med den jødiske rovdriften på det grønne habitat på øya såvel som de maritime områder rundt øya ble det fort grått og kjedelig for Elias. Han fikk til slutt ordnet seg en avtale med den jødiske kjøpmannen Josef som gjorde at han mot prostitusjon fikk akkurat nok til å leve et akseptabelt liv. Disse pengene brukte Elias på å prøve og komme seg oppover i underholdningsbransjen, men uten riktig motivasjon falt han fort gjennom. Han prøvde så hardt han kunne, men havnet bare inn i stadig større elendighet og det ryktes at han aldri hadde motivasjon til å fremføre sine kunstner foran publikum. Disse showene er essensielle for hans egen fremtid med tanke på videre kontrakter. Jeg hørte rykter om at han forberedte seg på forrige fremføring ved å jakte på sverdfisk i stedet for å briljere med ball og andre moves han var så godt kjent med. Jeg så også showet med egne øyne, og de gamle kunstene var overhodet ikke intakte.

Jeg traff Elias for en halvtime siden, og han sitter nå foran sitt nest siste show og motivasjonen er helt fraværende. Det så ut som han ikke lenger husket noe som helst. Det er trist å se hvordan denne tidligere livsglade delfinen har fått revet sitt liv i stykker av jødisk rovdrift. Jeg må si jeg skammer meg, men skal prøve å dra opp motivasjonen til denne livstrøtte og apatiske delfinen. Kanskje kan jeg bidra til å løfte denne opp litt og la han en gang for alle oppleve solskinnet han så gjerne skulle vært i!

Den Nakne kommer tilbake med oppdatering på Elias senere en gang, så følg med! La oss alle be!